Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Pukstad Formidling AS
Jan er først og fremst en god venn - dessuten er han organisasjonspsykolog.
Jan har vært min mentor innen fagområder som arbeidsmiljø, konflikthåndtering og metodikk knyttet til kursvirksomhet. Vi har jobbet sammen i bedriftshelsetjenesten. Besøk gjerne hans nettside: www.arfeldt.no
Jan Gimse Arfeldt
